Peer Gynt

I utdraget fra ”Et öga rött” av Jonas Hassen Khemiri, oppfatter jeg-personen Peer som en dust og en ordentlig raring, og synes hele teksten er ”drit” rar. Han mener Peer har brukt hele sitt liv til å farte rundt, drive med damer og tatt mange dumme valg, noe han angrer på som gammel. Det er tydelig at jeg-personen merker seg de negative sidene, dersom det i hele tatt fantes noen positive?

Å lese teksten på svensk er slettes ikke helt enkelt. Det er ikke lett å gjette seg fram til at en tönt er en dust, og at det å være tossig er det samme som fra sans og samling. Oversettelsen til norsk er bedre å forstå, men enkelte poeng har gått tapt og ordstillingen er heller ikke korrekt da den antakelig har blitt direkte oversatt. Sannsynligvis har oversetteren et annet språk en norsk som morsmål. Eksempel; ”Per Dust var bedre navn.” Her mangler det ”et” foran ”navn”. Et annet eksempel; ”Så derfor språket var jævlig speisa”, her ville jeg flyttet ”var” foran ”språket”. Dessuten får jeg inntrykk av at den norske oversettelsen er litt grovere i målet, bruker litt styggere ord. Det er også brukt svenske skjellsord/kallenavn som vi ikke har i Norge, og derfor erstattet av ord med litt annen betydning.

Professor Vigdis Ystad har skrevet et essay om Peer Gynt og om stykkets internasjonale suksess. Peer Gynt ble (egentlig mot Ibsens vilje) oversatt til flere språk, og har blitt oppført hyppig på scener verden over, samt regnes som et sentralt innslag i verdensdramatikken. Grunnen til stykkets internasjonale suksess ligger nok mye i at temaet er så evig aktuelt, og kan tale til mennesker i alle tidsaldre og verdensdeler. Stykket har en dyp alvorlig problematikk som blir presentert med et eventyrlig ytre handlingsmønster (Askeladden). Det er skrevet med stor humor og i nyskapende dramatisk form. Stykkets sentrum/aktualitet sirkler rundt spørsmålet ”Hva kreves det for å leve et sant menneskeliv?”


Dovregubbens datter Ingrid og Peer Gynt fra forestilling på Gålå. Hentet her.