torsdag 16. oktober 2008

Demokratiet - ei gresk nyvinning


Greske bysamfunn var først styrt av småkonger eller høvdinger. Rundt 700 f.Kr ble de skjøvet til side og makta kom i rike jordeieres hender. Siden de kunne bidra med hester, våpen og annen utrustning i krigssituasjoner, ble de sett på som de beste og fikk stor innflytelse i samfunnet. Det ble kalt aristokrati.

Disse aristokratene måtte på 600-tallet etterhvert gi fra seg makt til andre grupper. Fotsoldater med store skjold erstattet i større grad ryttere til hest. Jernsmedene utviklet bedre og billigere våpen, og større del av befolkninga kunne ruste seg og delta i krigføringen. 

På 500-tallet kom tyranner til makta. De var populære ledere som fikk enemakt med støtte fra et bedre lag av befolkninga. Mange av disse tyrannene ble etterhvert upopulære herskere og måtte vende seg til folket med løfte om reformer og politisk deltakelse. Slik fikk flere politisk innflytelse. De som hadde politiske rettigheter var menn over 25 år, gjerne jordeiende bønder. Dette var starten på det som i dag er demokrati

Stoffet er henta fra Læreboka og bildet er henta her.

Ingen kommentarer: