Særtrekk ved romantikken og nasjonalromantikken.

Romantikken var en reaksjon på opplysningstidens ensidige fornuftsdyrkelse og var Europas siste store kulturepoke og «fellesholdning» til tilværelsen. De nye slagordene var «følelse», «fantasi», «opplevelse» og «lengsel». Romantikken var først og fremst et byfenomen med mange unge studenter og «anti-borgerlig» livsinnstilling. De hadde flere likhetstrekk med hippiekulturen 150 år senere. Det var romantikerens plikt å oppleve livet – eller også å drømme seg bort fra det. Et av de viktigste trekkene ved romantikken var naturlengselen og naturmystikken.  

Nasjonalromantikerne var spesielt opptatt av den folkelige kultur. (Folkets historie, folkets språk). Det viktigste stikkordet var «organisme». Folkediktning var en viktig del av den «folkelige» kulturen. Asbjørnsen og Moe begynte derfor å samle inn folkeeventyr i Norge.