torsdag 25. september 2008

Hamelet - "Å være eller ikke være"

Oppgaver i læreboken, s. 307.

a) Med setningen «Å være eller ikke være...» sikter Hamlet til å leve eller å ta sitt eget liv.

b) Hamlet beskriv livet som vanskelig, med motgang og sorg. Folk hakker ned han, og livet består av mange plager. Han er fristet til å slippe unna livets bører.

c) Hamlet har angst for døden fordi han ikke vet hva som venter. Er det verre enn å leve? Er det bare en evig søvn med drømmer? Ingen har svaret på dette, og Hamlet velger å heller leve med livets bører enn å kaste seg ut i det ukjente.

d) Refleksjon og ettertanke gjør oss feige mener Hamlet. Dersom vi får tid til å tenke oss godt om fører det ofte til ombestemmelse.

e) Hamlet virker litt svak og usikker. Han lar seg hakke på av andre og han er fristet til gjøre ende på livet. Likevel er han kontrollert og velger å leve med livets motgang i stedet for å gjøre noe så enkelt som å ta livet sitt.

mandag 22. september 2008

fredag 19. september 2008

Antikken

Med Antikken meiner vi gresk og romersk kultur frå 500 f. Kr til 500 e. Kr. Bystatar vart opretta og det var mykje kunst og kultur. På bilde ser ein søyler som var mykje brukt.



mandag 8. september 2008

Skaldar og skaldekvad

I middelaldaren hadde mange kongar ein skald som også var deira rådgjevar. Ein skald var ein norrøn diktar, poet og historiefortelljar. Skaldens oppgåve var å dikta kvad om kongens bedrifter og å hylla han. Dette auka statusen til både skalden og kongen, og i løn fikk skaldane ofte gullring, sverd, luksusklede og meir. Nokon fikk til og med eit heilt skip. (Luksus!)

Det var for det meste menn som var skaldar, men også kvinner kunne kvede. Vi kjenner til tilsaman rundt 250 skaldar. Islendingen Gunnlaug Ormstunge var ein av dem. Han var innom hos herskarar i både Noreg, England og Orkøyane og fekk god løn. Egil Skallagrimsson er også svært kjend. 

Skaldekvada omhandla ofte gudar, heltar og gjerne vikingkongane. Dei vart ikkje nedskrevne, men lest eller sunget ut til forsamlinga av skalden. Kvada gjekk inn i den muntlege historietradisjonen, og nokon vært gjenfortalde i så mange generasjonar at dei vart skrevne ned(år 1100, etter alfabetet kom). Kvada vart betrakta som kunst, og dei beste skaldane vart meget kjende og fekk god betaling. Mest kjend av dei som skreiv ned norrøn dikting, er nok Snorre Sturlason med Heimskringla, Den yngre Edda og Egils saga. 



Bilete skal førestilla ein skald.

søndag 31. august 2008

Hieroglyf

Rundt 3000 år f.Kr ble skriftspråket Hieroglyfer utviklet i det gamle egypt. Skriftspråket er ett av de eldste vi kjenner. Akkuratt som vårt alfabet er hieroglyfene fonetiske, hvert tegn representerer bestemte lyder. 

Det var i hovedsak byråkrater og embetsmenn som benyttet hieroglyfene. I begynnelsen ble de risset in i stein, men etterhvert som papyrus(form for papir) ble oppfunnet ble språket enklere og mer allmennt. 

Skriften bestod opprinnelig av 764 tegn, og hovedsaklig av små bilder/figurer(mennesker, dyr, planter, redskaper og andre gjenstander), som enten leses som en lyd – fonetisk, eller tegn på det som bildet viser.

De siste hieroglyfene vi kjenner til er fra 394 e.Kr og ble funnet i et tempel lengst sør i landet. Språket døde etterhvert ut. For det første fordi tegnene var meget kompliserte, men for det andre på grunn av det koptiske tegnespråket som overtok da kristendommen ble innført. Folk hadde mistet kunnskapen om hieroglyene. Tegnene forvirret historikere i århundrer. De sto overalt på vegger i egyptiske templer, men var umulige å tyde. Inntil man fant Rosettasteinen(1799) som var en slags forklaring. Forskerne tydet denne steinen(1822), og en rik litterær fortidsverden åpenbarte seg for dem. 



Bilde av egyptiske hieroglyfer.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Hieroglyf

(Jeg glemte desverre igjen boka på skolen, så det er mulig jeg bommet på oppgaven).

onsdag 20. august 2008

Kva tåler så lite at det knuser om du seier namnet på det?, av Bjørn Sortland.

Markus får auge på ei jente(Ingrid), så inderleg vakker sjølv utan hår på hovudet. Han går bort, spør etter ein røyk og slår av ein prat. Han får fort følelser for ho.

Kollektivt selvmord, av Arto Paasilinna.

To karer møtes, begge på tur til å ta sitt eget liv. De utsetter det, og planlegger nettop et kollektivt selvmord i stedet, der alle suicidale mennesker i Finnland innviteres. En luxus-buss bærer av gårde mot Norkapp's stup med alle disse menneskene. Rett før stupet bråstopper bussen ...