Bayeux-teppet.

(Eit lite utsnitt av det enorme teppet.)

Dette 70 meter lange, brodert bayeux-teppet vart lagd i tida etter slaget ved Hasting i 1066. Teppet vart nytta i spesielle anledningar og var i samtida opphengt i domkyrkja i byen Bayeux i Nomandie. Kven som har lagd teppet er litt usikkert.

I dag kan teppet nyttast som ei historisk kjelde. Dei broderte bileta gjev viktig dokumentasjon av tidas stridsutstyr, dekorasjonar og symbol, samt ulike hendingar frå den tida. Baldisholteppet som er funne i Noreg har eit ryttermotiv med lignande utstyr som motiva på bayeux-teppet. Kan det seia oss noko? 

Grunnlag for makt og rikdom i Noreg i forhistoria.

Arbeidsoppgåve 3 s. 72. "Gjør rede for ulike forhold som kan ha gitt grunnlag for makt og rikdom i Norge i forhistoria" Biletet viser eit slags sverd frå bronsealderen.  

Klimaet i Norge kunne vera tøft, men langs den isfrie kysten fann dei fyrste menneska rike ressursar (Ca. 9000 f. Kr). Det var gode fiskeplassar og mengder av skjel og skaldyr, sel og sjøfugl i vatnet og store flokkar med rein på fastlandet. Mennesket var stadig på vandring og kvar enkelt var avhengig av store område for å klare seg. Folketalet var derfor lite. 

Befolkningsauken byrja fyrst omkring 6000 år f. Kr. da klimaet blei varmare og tilgangen på mat vart meir stabil. Jordbruket tok til for fult 2800 f. Kr etter ei periode der næringa var borte. No vart det fastare busetjing enn tidlegare og langhus vart vanleg. På Østlandet og Sørvestlandet var det fruktbare jordbruksbygder der ein trur det voks fram høvdingsamfunn i bronsealderen (1500 f. Kr). Arkeologiske funn viser at det vart nytta gravhaugar, sannsynlegvis for overklassa for å uttrykkje økonomisk og politisk makt. Metallbuken som blei innført i bronsealderen førte til auka spesialisering i jordbruket. 

500 f. Kr til 1050 e. Kr kallar vi jernalder. Dei nordiske samfunna gjennomgjekk store forandringar, der bruken av jern og kunnskapar om jernutvinning var ein viktig drivkraft for utvikling. Norsk natur hadde myrmalm lett tilgjengeleg slik at jern kunne utvinnast lokalt. Arbeidet med jordbruk vart lettare og meir effektivt og dette gav livsgrunnlag for fleire menneske. Langs kysten vart det meir handel og kontakt med utlandet. Skinn, jern og kleberstein vart truleg brukt i varebytte og gav grunnlag for rikdom og makt. Dette vart forsterka på 700-talet da robåten vart erstatta med seglførande skip. 

Demokratiet - ei gresk nyvinning

Greske bysamfunn var først styrt av småkonger eller høvdinger. Rundt 700 f.Kr ble de skjøvet til side og makta kom i rike jordeieres hender. Siden de kunne bidra med hester, våpen og annen utrustning i krigssituasjoner, ble de sett på som de beste og fikk stor innflytelse i samfunnet. Det ble kalt aristokrati.

Disse aristokratene måtte på 600-tallet etterhvert gi fra seg makt til andre grupper. Fotsoldater med store skjold erstattet i større grad ryttere til hest. Jernsmedene utviklet bedre og billigere våpen, og større del av befolkninga kunne ruste seg og delta i krigføringen. 

På 500-tallet kom tyranner til makta. De var populære ledere som fikk enemakt med støtte fra et bedre lag av befolkninga. Mange av disse tyrannene ble etterhvert upopulære herskere og måtte vende seg til folket med løfte om reformer og politisk deltakelse. Slik fikk flere politisk innflytelse. De som hadde politiske rettigheter var menn over 25 år, gjerne jordeiende bønder. Dette var starten på det som i dag er demokrati. 

Stoffet er henta fra Læreboka og bildet er henta her.

Antikken

Med Antikken meiner vi gresk og romersk kultur frå 500 f. Kr til 500 e. Kr. Bystatar vart opretta og det var mykje kunst og kultur. På bilde ser ein søyler som var mykje brukt.

Hieroglyf

Rundt 3000 år f.Kr ble skriftspråket Hieroglyfer utviklet i det gamle egypt. Skriftspråket er ett av de eldste vi kjenner. Akkuratt som vårt alfabet er hieroglyfene fonetiske, hvert tegn representerer bestemte lyder. 

Det var i hovedsak byråkrater og embetsmenn som benyttet hieroglyfene. I begynnelsen ble de risset in i stein, men etterhvert som papyrus(form for papir) ble oppfunnet ble språket enklere og mer allmennt. 

Skriften bestod opprinnelig av 764 tegn, og hovedsaklig av små bilder/figurer(mennesker, dyr, planter, redskaper og andre gjenstander), som enten leses som en lyd – fonetisk, eller tegn på det som bildet viser.

De siste hieroglyfene vi kjenner til er fra 394 e.Kr og ble funnet i et tempel lengst sør i landet. Språket døde etterhvert ut. For det første fordi tegnene var meget kompliserte, men for det andre på grunn av det koptiske tegnespråket som overtok da kristendommen ble innført. Folk hadde mistet kunnskapen om hieroglyene. Tegnene forvirret historikere i århundrer. De sto overalt på vegger i egyptiske templer, men var umulige å tyde. Inntil man fant Rosettasteinen(1799) som var en slags forklaring. Forskerne tydet denne steinen(1822), og en rik litterær fortidsverden åpenbarte seg for dem. 


Bilde av egyptiske hieroglyfer.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Hieroglyf

(Jeg glemte desverre igjen boka på skolen, så det er mulig jeg bommet på oppgaven).